Røros kirke
BERGSTADENS ZIIR: Røros kirke er synlig fra alle himmelretninger. Foto: Per Roger Lauritzen
Norges beste utsikter: Røros

Bergstad og verdensarv på Røros

«Og med kobberverkets hytte vokste frem vår egen stad».

Del denne artikkelen

Omslagsbilde av boka Norges beste utsikterMotor presenterer en serie utdrag fra boka «Norges beste utsikter» av Veibok-redaktør Per Roger Lauritzen i NAF og Reidar Stangenes i Norsk Kulturarv.

Boka er den fjerde i serie om reiser langs norske veier. Utsiktene som er valgt er ikke bare vakre, men bør besøkes for å gi innsikt og inspirasjon. 

Boka kan kjøpes her.

De tre siste artiklene i serien:

Hovdehytta, Akershus: På Askers tak

Aksla, Ålesund: 418 trappetrinn til panoramautsikt

Austrått, Ørlandet: Her bodde kvinnen som kontrollerte en sjettedel av Norge

Kart over RørosSitatet i ingressen er hentet fra «Rørossangen» av Thorvald Kristian Lunde, sokneprest på Røros først på 1900-tallet.

«Rørossangen» ble i mai 2004 kåret til Norges vakreste bysang i programmet  «Norgesglasset» på NRK P1.

Byen tilhører  Rørosingene, men den er hele Norges Bergstad og så godt tatt vare på at den allerede i 1980 kom på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv.

Bil på vei og spisestedskilt

Hovedanlegget til Røros Kobberverk lå ved Hitterelva, der altså bergstaden senere vokste fram.

Her var smeltehytta mer eller mindre i kontinuerlig drift fra 1646 og fram til virksomheten opphørte i 1953.

De karakteristiske slagghaugene på Røros kommer fra denne hytta. Den første hytta lå ved elva omtrent 250 meter nedenfor den nåværende hytteplassen.

Historiske hauger

Slagghaugene har blitt danna gjennom mer enn 300 års smeltevirksomhet. I dag er de et viktig kulturminne fra bergverkshistorien og en stor turistattraksjon.

Haugene var opprinnelig atskillig større, men før man ble oppmerksom på den historiske verdien, ble betydelige mengder fraktet andre steder som fyllmasse. Sentralt i utsikten fra slagghaugene er dagenes smeltehytte som huser Rørosmuseet.

Slagghauger på RørosGAMLE HAUGER: Byen vokste frem ved kobberverkets hytte, her vokste også slagghaugene. Foto: Per Roger Lauritzen

Godt synlig er også Røros kirke, «Bergstadens Ziir», som fra alle synsvinkler rager over byen.

Rørosmuseet er bygd opp rundt historien om 333 års bergverksdrift på Røros. Fram til 1953 foregikk det smelting av kobbermalm her.

I dag er Smeltehytta et moderne museum hvor store og små lar seg fascinere av bevegelser og lyder fra modeller som viser heisanlegg, vasshjul, hestevandringer og smelteovner som levendegjør bergmannens arbeide.

Røros kirke ble bygd i kobberverkets glanstid og innviet 15. august 1784. Over inngangsdøra til kirken står det:

«Til Guds Ære og Bergstadens Ziir». Ziir betyr pryd og har gitt kirken dets tilnavn.

«Bergstadens Ziir» er Norges femte største kirkebygg og regnes blant de ti viktigste kirkebyggene i landet etter reformasjonen og et av landets viktigste kulturminner.

Den unike byen

333 års bergverksdrift skapte Røros– et bymiljø det ikke finnes maken til. Men det er ikke bare gruvedrifta som har satt Røros på det kulturhistoriske kartet. Det er som vi forventer at vi når som helst kan møte en skikkelse fra «Den fjerde nattevakt» av Johan Falkberget.

Her finner vi da også Ol-Kanelsaveien. De har nemlig veier også, selv om de kaller det for veta det andre kaller smug eller smau:

Ellenveta, Rauveta og Finneveta og sikkert mange flere.

Gårdene på Røros ligger med våningshuset mot gata, men bakgårdene var ekte gårder. Her lå eldhus, stall og fjøs.

For Rørosingen var ikke bare gruvekar. Han var bonde i tillegg. Produktene fra småbruket, fiske og jakt var nødvendige som tilskudd til en beskjeden verkslønn. Bakgårdene er en viktig del av byen, men var ikke alltid like godt vedlikeholdt.

Siden 1996 har Uthusprosjektet, et istandsettingsprosjekt av uthus innenfor vernesona, utført ca. 400 restaureringer i verdens-kulturminnet Røros.

Røros kirke interiørSTORSTUE: Røros kirke ble bygd i kobberverkets glanstid. Foto: Per Roger Lauritzen

Kortreist mat

Vi skal ikke starte noe norgesmesterskap i lokal- og kortreist mat, bare konstatere at på Røros var man tidlig ute, og utvalget er stort.

Mat er ferskvare, og lokale matentusiaster styrket så sent som i 2016 Røros sin posisjon. Det som skjedde var at Ingulf Galåen og Mikael Forselius ble årets vinnere av Ingrid Espelid Hovigs Matkulturpris og fikk tittelen Årets lokalmatfyrtårn.

Ingulf Galåen er en fremtidsrettet og nyskapende entusiast, og eier og driver Galåvolden Gård som er den ledende produsent av gårdsmat i Rørostraktene

Den engasjerte mesterkokken og hotellmannen Mikael Forselius eier og driver Vertshuset Røros, Kaffestuggu Røros, Erzscheidergården Hotell og Røros Hotell.

Han har bidratt til å sette Røros på kartet som en matdestinasjon gjennom fokus på lokalmat og råvarer fra Rørosregionen.

 

Vil du vite mer:

Høyeste punkt i Røros kommune er Storviglen, 1561 m. Se NAF Veibok om Røros. Nyttige nettsider er www.naf.no/ruteplanlegger, www.kulturarv.no, www.ut.no, www.roros.no og www.rorosmuseet.no