FENGSELET: En gang var det fengsel i den gamle murbygningen. Det har gitt Valdres Gjestegård tilnavnet.

Veimat-testen 2017: Valdres Gjestegård, Leira

Tradisjonsmat i fengselet

I det gamle fengselet får du stekt aure, blodklubb og den lokale brimsausen, men også tradisjonell veimat.

Publisert Sist oppdatert

Valdres Gjestegård

77 poeng

Valdres Gjestegård ligger ved E16 mellom Aurdal og Leira i Valdres, Oslovegen 190, 2920 Leira i Valdres.

Førsteinntrykk 8/10

Åpent, hyggelig og sjarmerende med fin hage, men disken er overraskende tom.

Meny 7/10

Typiske veikrogjengangerne, men også enkelte lokale innslag som stekt aure, blodklubb og potetklubb (torsdag og fredag).

Smak 8/10

Flott aure med frisk og god agurksalat, men potetene er ikke gode. Bringebærostekaken er lett og god uten å være noe ut over det vanlige.

Pris 7/10

Stekt aure 195 kr er på linje med andre veimatsteder i nærheten, men biffsnadder til 210 kr og wienerschnitzel 215 kr er litt dyrt, selv om den er hjemmelaget.

Service 8/10

Normalt hyggelige og blide. Maten blir servert ved bordet.

Barnevennlig 8/10

Barnemeny med medisterkaker, rødspette, karbonader, pannekaker og pølser med pommes frites. Noe fra voksenmenyen kan fås i barneporsjon. Stor fin hage utenfor.

Hjemmelaget 7/10

Både ja og nei. Wienerschnitzelen av kalv bankes og paneres. Karbonadene er hjemmelaget, ostekaken også.

Drikke 7/10

Et lite utvalg brus og juicer. En type lokalt øl. Mugge med springvann, det er ikke kaldt. Traktekaffe fra termokanne inkludert. Lite utvalg av teposer.

Renhold 8/10

Rent, ordentlig og skikkelig, men det tar lang tid før bordet ved siden av blir ryddet, selv om gjestene var gått før vi kom.

Toaletter 9/10

To store greie toaletter med handicaptoalett og stellebord.

Folk i Valdres kaller gjestegården bare for fengselet.

En gang satt det fanger i det store, gamle mursteinsbygget med den grønne hagen utenfor.

Inne er det ikke mye cellepreg. Interiøret gir nesten litt assosiasjoner til engelsk landsbystil. Det er blomster i potter, friske blomster og stearinlys på bordene, og det er lite som minner om en tradisjonell veikro.

Men disken er overraskende tom.

Der står det to kaker, og det er det.

SIGNATURRETTEN: Stekt aure får du opp gjennom hele Valdres, men på gjestegården serverer de ikke lokal fisk.

Menyen spenner fra veikrogjengangere som karbonader, biffsnadder og rødspette, til lokale spesialiteter.

Stekt aure er signaturretten, vi er tross alt i aurefylket, men fisken er ikke lokal.

Torsdag og fredag står også blodklubb og potetklubb på menyen. Klubben serveres med brimsaus som viser seg å være en saus av melk og brunost.

Vi kan ikke si annet enn at det er artig med så lokale innslag.

ENGELSK STIL: Veldig hyggelig interiør med store vinduer, friske blomster og lys på bordene.

På tallerkenen ligger en stor, flott aure som er godt pepret og akkurat passe stekt. Agurksalaten er nydelig, sprø og frisk. Det er masse herlig rømmesaus med frisk dill, men potetene er av ferdigtypen og ikke gode.

Bringebærostekaken er hjemmelaget slik du sannsynligvis ville ha laget den selv. Den har gelelokk av gelepulver og kremet fyll og er lett og god, men ikke noe utenom det vanlige.

SØT AVSLUTNING: Det er ikke mange desserter å velge mellom, men ostekaken med bringebærlokk er i hvert fall hjemmelaget.

Kommer dere på en solrik dag, er det deilig å sitte i den grønne, frodige hagen utenfor.  

(Testet av Motor juni 2017. Ingen vet at vi tester når vi er på besøk.)