DANNER REGJERING: Finansminister Siv Jensen (FrP), statsminister Erna Solberg (H), kulturminister Trine Skei Grande (V) og KrFs nestleder Kjell Ingolf Ropstad varslet torsdag kveld at det er enighet om en borgerlig flertallsregjering. Foto: Terje Bendiksby, NTB Scanpix

Borgerlig firkløver danner flertallsregjering:

Slik vil de endre bilavgiftene og samferdselspolitikken

Kristelig Folkeparti går inn i Solberg-regjeringen og sikrer borgerlig flertall ut denne Stortingsperioden. Regjeringsplattformen inneholder ingen store endringer for bilavgifter eller samferdselspolitikken.

Publisert Sist oppdatert

Elbilpolitikken videreføres som ventet ut perioden, samtidig som regjeringen varsler at den vil starte arbeidet med en omfattende gjennomgang av avgiftssystemet for biler.

FrP har fått gjennomslag for at pumpeprisene på bensin og diesel ikke skal øke som følge av avgiftsendringer og økt innblanding av biodrivstoff.

Men som statsminister Erna Solberg sa på en pressekonferanse da regjeringsplattformen ble presentert torsdag kveld:

– Om det blir dyrere eller billigere å kjøre bensin- og dieselbil er avhengig av oljeprisutviklingen og kroneprisutviklingen, ikke av avgiftspolitikken til regjeringen.

De fire partiene er også enige om at bompengetrykket skal reduseres noe, men har ikke presentert detaljer for hvordan eller hvor kraftig det skal endres.

Nedenfor finner du hva regjeringen sier om bilavgifter og samferdsel i sin politiske plattform.

Les også: Så mye koster bilen deg per kilometer

Bilavgifter

Med bilavgiftene vil Regjeringen:

  • Trappe opp den flate CO2-avgiften med fem prosent årlig for alle sektorer frem til 2025. Provenyet brukes til å redusere skatter og avgifter for berørte grupper for å lette omstillingen. Andre relevante avgifter (blant annet HFK/PFK) økes tilsvarende.

  • Se eventuell videre opptrapping av CO2-avgiften etter 2025 i sammenheng med reduksjon i utslippene og omlegging av bilparken.

  • Følge en forutsigbar opptrappingsplan for biodrivstoff etter 2020 for å nå målene for utslippskutt i transportsektoren basert på teknologiutviklingen og utviklingen i alternative energibærere. Opptrappingen tar sikte på å foregå uten bruk av biodrivstoff med høy avskogingsrisiko. For å sikre drivstoff til eldre biler innføres 98E0 som sikringsstandard for bensin.

  • Ikke øke veibruksavgiften på bensin og diesel. Økte pumpepriser som følge av økte krav til omsetningspåbud for biodrivstoff og økt CO2-avgift på drivstoff ilagt veibruksavgift skal i sin helhet motsvares med reduserte avgiftssatser på drivstoff.

  • Fortsette grønn omlegging av engangsavgiften for kjøp av nye kjøretøy ved å øke CO2-og NOx-komponentene, og redusere andre komponenter tilsvarende. Nye utslippsverdier (WLTP) innføres provenynøytralt slik at den grønne omleggingen av engangsavgiften forsterkes.

  • Skjerpe virkemidlene for nyttetrafikk, kompensert med avskrivningssatser og annet.

  • Starte arbeidet med et bilavgiftssystem som er bærekraftig etter 2025.

  • Videreføre skattefordelene for el-bil når det gjelder engangsavgift og merverdiavgift i hele perioden for å nå 2025-målene.

I tillegg sier regjeringen at den vil fjerne engangsavgift for biler over 20 år.

Les også: «Du trenger ikke velge bil for å skulle kjøre fra Oslo til Nordkapp»

På punktet om samferdsel heter det:

«God infrastruktur er en grunnpilar i et moderne samfunn, og regjeringen vil fortsette å bygge ut et toppmoderne samferdselsnett i hele Norge. (…) Avstandsulempene skal reduseres slik at distrikt og by knyttes tettere sammen, og regjeringen vil gjøre samferdselsnettet til en konkurransefordel for Norge og norsk næringsliv. Bedre infrastruktur skal gi en enklere og tryggere reisehverdag med reduserte miljøkonsekvenser, kortere reisetider, økt mobilitet og sterkere konkurransekraft i hele landet.

God infrastruktur gir stor nytte for samfunnet, og regjeringen legger til grunn at vi skal få enda bedre mobilitet for folk og næringsliv. Samtidig må vi jobbe for at negative sider reduseres. Reduksjon av støy, ulykker og forurensing er spesielt prioriterte områder for regjeringen.

Regjeringen vil videreutvikle infrastruktur og transportløsninger basert på ny og moderne teknologi, og vektlegge vedlikehold og investeringer i ny kapasitet. Nasjonal transportplan 2018–2029 (NTP) danner grunnlag for regjeringens politikk og innebærer et historisk samferdselsløft.

Regjeringen vil legge til rette for betydelige kutt i klimagassutslippene fra sektoren. Ny teknologi, økt bruk av biodrivstoff, utbygging av infrastruktur for nullutslippskjøretøy og skatte- og avgiftspolitikken vil være viktige virkemidler for å nå målet om at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050. Regjeringens satsing på gods-, kollektiv-, gang- og sykkeltiltak og grønn skipsfart vil også bidra til å redusere utslipp fra sektoren. Innfasing av nullutslippsteknologi har allerede bidratt til fallende klimagassutslipp fra norske personbiler, og regjeringen vil fremover særlig legge til rette for økt bruk av nullutslippsløsninger for tungtransporten og andre tunge kjøretøy som for eksempel busser.

Regjeringen skal jobbe for å ivareta sikkerheten for alle som benytter norsk infrastruktur, både til lands, til vanns og i luften. Arbeidet med innfasing av stadig sikrere transportmidler og bedre infrastruktur bidrar til dette. Regjeringen vil ha oppmerksomhet på økt kunnskap, gode holdninger og trygg adferd i trafikken. Trafikksikkerhetsarbeidet skal styrkes, og frivillige organisasjoner skal spille en viktig rolle. Regjeringen vil bidra til å bygge god trafikkforståelse og trafikkultur. Barnas sikkerhet og trygghet må vektlegges i all samferdselsplanlegging.

Målene fra NTP 2018-2029 knyttet til nullutslippskjøretøy ligger fast. Forbedringer av teknologisk modenhet i de ulike delene av transportsektoren, slik at nullutslippsløsninger blir konkurransedyktige mot fossile transportløsninger, ligger til grunn for målene om utslippsreduksjoner.»

Det betyr punktvis at regjeringen vil:

  • Legge til grunn ambisjonene i Nasjonal Transportplan 2018-2029.  

  • Legge til grunn at balansen mellom vei og kollektivtrafikk opprettholdes i tråd med planen i fire-årsperioden, og ha spesielt fokus på kostnadskontroll og økt samfunnsnytte i prosjektene.

  • Fortsette arbeidet med innfasing av ny teknologi i kjøretøy og trafikkavvikling.

  • Åpne for mer bruk av statlig plan, redusere planleggingstiden og samordne offentlige innsigelser bedre.

  • At fremtidige nasjonale transportplaner gjøres mer overordnede og strategiske for å sikre en mer kostnadseffektiv og helhetlig utbygging, og strømlinjeforme NTP-prosessen slik at neste NTP i større grad utarbeides med økt politisk styring i planfasen og tidlig involvering av relevante aktører.

  • Sørge for at arealplanlegging samordnes bedre med utbygging av infrastruktur.

  • Følge opp ambisjonen om å overføre gods fra vei til sjø og bane, og prioritere godstiltak som reduserer klimagassutslippene.

  • Redusere klimagassutslipp fra sektoren ved å fase inn null- og lavutslippsteknologi, øke omsetningen av bærekraftig biodrivstoff og føre en målrettet skatte- og avgiftspolitikk.

  • Ta i bruk ulike teknologiske nullutslippsløsninger for tyngre kjøretøy.

  • Ha gode vilkår for godstransporten og bidra til ryddige konkurranseforhold i næringen.

  • Arbeide aktivt mot liberalisering av kabotasjeregelverket og redusere omfanget av ulovlig kabotasje.

  • Sikre mulighet til å holde tilbake kjøretøy som bryter regler for kabotasje eller som begår annen transportkriminalitet.

  • Sikre målrettet kontroll av transportnæringen langs vei, i bedrift og terminal, og legge til rette for effektiv håndheving gjennom godt formalisert samarbeid og deling av informasjon mellom håndhevingsmyndighetene.

  • Vurdere økt bruk av gebyr som reaksjon ved mindre alvorlige overtredelser av regelverk.

  • Sørge for at en større del av kontrollressursene målrettes inn mot næringstransporten.

  • Skape et mer fleksibelt utdanningsløp for trafikklærere direkte rettet mot yrkessjåførfaget, og på den måten bedre både kapasitet og kvalitet i sjåførutdanningen.

  • Doble infrastrukturfondet til 200 mrd. kroner over to år.

Les også: Slik er bilprodusentenes elbilplaner

Om vei heter det i regjeringsplattformen at:

«Regjeringen vil arbeide for en trygg, effektiv og fremtidsrettet veitransport med redusert reisetid. Gode hovedferdselsårer mellom landets regioner er viktig for å bidra til lønnsomhet for næringslivet og tungtransporten, og en effektiv persontransport. Gode veiløsninger betyr kortere reisetid, mindre miljøbelastning og økt trafikksikkerhet. Regjeringen vil fortsette å redusere vedlikeholdsetterslepet i veisektoren. Veireformen skal videreføres, og arbeidet med å få ned kostnadene ved veibygging skal fortsette.

Regjeringen vil fortsette det målrettede arbeidet med å innfri nullvisjonen ved å videreføre satsingen på innfasing av stadig tryggere kjøretøy, bygging av trygge og effektive bil-, gang- og sykkelveier i tillegg til holdningsskapende arbeid. Regjeringen vil særlig vektlegge vekst og utvikling i distriktene. Mange steder i Norge er folk helt avhengige av bil i hverdagen, både privat og i næringssammenheng, og dette danner utgangspunktet for politikken på området.»

Og for politikken punktvis vil regjeringen:

  • Legge til grunn en nullvisjon for hardt skadde og drepte i trafikken og prioritere holdningsskapende arbeid, vedlikehold og fornying av infrastrukturen og møtefrie hovedveier for å øke trafikksikkerheten.

  • Øke Nye Veiers portefølje i kommende NTP, både når det gjelder antall prosjekter og finansiering slik at veiselskapet får økt ansvar for oppfølging av NTP på de viktigste europaveiene.

  • Fortsette arbeidet med å modernisere Statens vegvesen, med mål om større handlingsrom og mer effektiv tjenesteproduksjon.

  • Sikre et desentralisert tilbud innen trafikant- og kjøretøyområdet i Statens vegvesen, blant annet gjennom økt bruk av teknologi og samarbeid med private aktører.

  • Vurdere i kommende NTP hvordan staten kan bidra til at enkelte fylkesveier med høy andel tungbiler og eksport best mulig kan rustes opp.

  • Planlegge og bygge nye veistrekninger med et langsiktig perspektiv, slik at det tas høyde for en eventuell fremtidig kapasitetsutvidelse, hensyntatt kostnader.

  • Legge til grunn Barnas Transportplan som en viktig del av NTP-arbeidet.

  • Prioritere skoleveiene og barns trafikksikkerhet.

  • Stille krav om utslippsfrie eller fornybare løsninger i alle offentlige ferge- og hurtigbåtanbud, der det ligger til rette for dette.

  • Begrense bruken av streknings-ATK (automatisk trafikkontroll).

  • Vurdere endringer i fartsgrenser slik at de er bedre tilpasset veiens beskaffenhet og moderne kjøretøy, herunder vurdere økt fartsgrense på de beste motorveiene.

  • Åpne for fartsgrense på 120 km/t der dette gir økt samfunnsøkonomisk nytte og trafikksikkerheten blir ivaretatt.

  • Legge til rette for at trafikanter kan få mer informasjon om bil- og sjåførrelaterte tjenester, slik som skilting til energipunkter, overnatting, spisesteder, knutepunkt og kulturattraksjoner.

  • Legge frem en rasteplasstrategi.

  • Legge vekt på behovene til bil- og motorsykkelentusiaster der kjøretøy brukes til fritid og hobby.

  • Utrede ytterligere forenkling av førerkortkravene.

  • Fortsette arbeidet med å forenkle kjøretøytekniske regler.

  • Fortsette arbeidet med å effektivisere bompengesektoren for å redusere bompengebelastningen for bilistene.

  • Innføre fradrag for bompengeutgifter.

  • Sikre at utenlandske vogntog betaler bompenger og andre avgifter.

  • Redusere bompengeandelen i nye veiprosjekter i kommende NTP.

  • At bom på sidevei som hovedregel skal unngås, med mindre det er nødvendig for å realisere prosjektet.

  • Fortsette reduksjonen av takster i eksisterende bomprosjekter gjennom å doble bevilgningene til tilskuddsordningen for redusert bompengebelastning.

  • At bompengeandelen i nye prosjekter ligger fast eller reduseres når kostnadene ved prosjektet reduseres.

  • Åpne for lengre nedbetalingstid for bompengegjeld i fergeavløsningsprosjekter.

  • Innføre statlig delgaranti for bompengelån til riksveiprosjekter i fylker som er nær grensen for hvor mye garantier de kan stille, der ordningen gir en reell risikodeling mellom stat og fylke.

Kollektiv

I kapittelet om jernbane, bymiljø og kollektivtransport vil regjeringen:

  • Følge opp jernbaneprioriteringene i NTP.  

  • Prioritere og følge opp Jernbanedirektoratets fremdriftsplan for InterCity-utbyggingen.  Igangsette strekningsvise høyhastighetsutredninger for jernbane i tråd med NTP.

  • Fullføre jernbanereformen for å oppnå en bedre organisering av sektoren, og sikre at staten kjøper jernbanetjenester fra tilbyderne som gir et best mulig tilbud for pengene.

  • Legge til rette for effektiv godstransport på jernbanen gjennom realisering av godsstrategien i NTP.

  • Ta initiativ til en skandinavisk jernbanestudie i samarbeid med Sverige og Danmark.

  • Fortsette utbyggingen av effektive løsninger for kollektivtransport, gange og sykkel i byområdene gjennom etablering av byvekstavtaler og belønningsordninger i tråd med NTP.

  • Liberalisere ekspressbusspolitikken fullt ut for usubsidierte ekspressbusser.

  • Være en pådriver for å utvikle europeiske standarder for ladeløsninger for busser.

  • Vurdere om byggeforskriftene utgjør en barriere for etablering av ladeinfrastruktur.

  • Åpne for økt bruk av delingsøkonomi i persontransporten innenfor et regelverk og krav til tilbyderne som er forutsigbare.

  • Prioritere innfartsparkering både i tråd med gjeldende NTP, og prioritere dette høyt også i neste NTP.

  • Prioritere bedre sikkerhet for myke trafikanter i byområdene, gjennom utbygging av gang- og sykkelveier og andre sikkerhetstiltak.

  • Legge bedre til rette for motorsykkel som et miljøvennlig og arealeffektivt transportalternativ i de største byene.

  • Gjennomgå kjøreveisavgiften på jernbane.

  • Gjennomføre ett prøveprosjekt med dynamiske fartsgrenser i byene slik at farten kun kan reduseres på dager med særlig høy luftforurensing.

  • Gi økonomisk støtte til ladestasjoner og ladepunkt i borettslag, sameier og garasjelag.