Partiledere på pressekonferanse
ENIGE NOK: Finansminister Siv Jensen (t.v.), statsminister Erna Solberg og Venstre-leder Trine Skei Grande er enige om å holde elbilavgiftene på dagens nivå ut 2021. Foto: Lise Åserud, NTB / scanpix
Regjeringsenighet på Jeløya:

Freder elbil-avgiftene ut 2021

Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre samles i en ny regjering. Det viktigste punktet om samferdsel i regjeringsplattformen er enighet om å frede elbilavgiftene på dagens nivå ut denne stortingsperioden.

Del denne artikkelen

En slik fredning vil samtidig innebære økning i dieselavgiften.

– Det viktigste er at elbil-fordelene skal stå ut hele denne stortingsperioden. Det kommer til å bety at vi vil nå målet vårt om at vi i 2025 bare skal selge nullutslippsbiler, og da er dieselprisen ganske uviktig når vi kommer dit, sier Venstre-leder Trine Skei Grande.

Detaljene om hvilke endringer som kan komme ville hun ikke spekulere i.

– Vi skal ha et grønt skatteskifte, og forhandlinger i Stortinget vil bestemme detaljene. Men det viktigste for Venstre er at elbilfordelene står ut perioden, sier hun.

Også Frp-leder Siv Jensen konsentrerte seg om de store linjene:

– Noe av det mest vellykkede vi har gjort sammen de siste årene er grepene vi har tatt rundt omleggingen av bilavgiftene. Derfor går utskiftingen av bilparken raskere. Vi har nådd målene tre år før tiden. Vi har gjort det billigere for folk å skifte ut bilparken, sier hun.

– Departementene er i gang med å lese plattformen og gjøre sine beregninger på hvilke CO2-reduksjoner vil kan oppnå. Vi har ikke brukt tid på å finregne på det her, sier Jensen.

Statsminister Erna Solberg understreket:

– Det viktigste som ligger her er at en bekreftelse på at vi skal inngå en avtale med EU for ikke-kvotepliktig sektor, som vil tre i kraft i 2020 og som vil definere hvor store kutt vi skal ha fra år til år.

Les hele teksten i Jeløya-plattformen her

Samferdelskapittelet i den 84 sider lange erklæringen hviler tungt på hovedlinjene i regjeringens politikk de siste fire årene, med Nasjonal Transportplan 2018-29 som nøkkeldokument.

«Regjeringen vil etterstrebe å følge opp mål og ambisjoner i NTP», heter det i Jeløya-teksten.

Punkt for punkt skriver regjeringen om sine ambisjoner:

  • Legge til grunn ambisjonene i Nasjonal Transportplan 2018-2029.

  • Følge opp Nasjonal Transportplan 2018-2029 slik at balansen mellom vei og kollektivtrafikk opprettholdes i tråd med planen i 4-årsperioden, og ha spesielt fokus på kostnadskontroll og økt samfunnsnytte i prosjektene.

  • Åpne for mer bruk av statlig plan, redusere planleggingstiden og samordne offentlige innsigelser bedre.

  • Sørge for at arealplanlegging samordnes bedre med utbygging av infrastruktur.

  • Ha gode vilkår for godstransporten og bidra til ryddige konkurranseforhold innen næringen.  Følge opp ambisjonen om å overføre 30 prosent av gods over 300 km fra vei til sjø og bane innen planperiodens utløp.

  • Redusere klimagassutslipp fra sektoren ved å fase inn null- og lavutslippsteknologi, øke omsetningen av bærekraftig biodrivstoff og føre en målrettet skatte- og avgiftspolitikk.

  • Legge til grunn at nye personbiler og lette varebiler skal være nullutslippskjøretøy i 2025.

  • At fremtidige nasjonale transportplaner gjøres mer overordnede og strategiske, for å sikre en mer kostnadseffektiv og mer helhetlig utbygging.

  • Arbeide aktivt mot liberalisering av kabotasjeregelverket og redusere omfanget av ulovlig kabotasje.

  • Styrke det formaliserte samarbeidet mellom håndhevingsmyndighetene for å sikre økt og målrettet kontroll av transportnæringen langs vei, i bedrift og terminal, og legge til rette for effektiv håndheving.

  • Vurdere økt bruk av gebyr som reaksjon ved mindre alvorlige overtredelser av regelverk.

  • Vurdere nye tiltak for å hindre at førere av kjøretøy unnlater å stoppe for kontroll av Statens Vegvesen.

Les også: Her er den egentlige bompengeregningen

Når det gjelder utbyggingen av veinettet lister regjeringen opp:

  • Planlegge og bygge nye veistrekninger med et langsiktig perspektiv slik at man tar høyde for en eventuell fremtidig kapasitetsutvidelse, hensyntatt kostnader.

  • Stille krav om utslippsfrie eller fornybare løsninger i alle offentlige fergeanbud, både fra stat, fylkeskommuner og kommuner, der det ligger til rette for dette.

  • Begrense bruken av streknings-ATK (automatisk trafikkontroll).

  • Vurdere endringer i fartsgrenser slik at de er bedre tilpasset veiens beskaffenhet og moderne kjøretøy, deriblant vurdere økt fartsgrense på de beste motorveiene.

  • Legge en nullvisjon for hardt skadde og drepte i trafikken til grunn og prioritere holdningsskapende arbeid, vedlikehold og fornying av infrastrukturen og møtefrie hovedveier for å øke trafikksikkerheten.

  • Endre skiltreglene slik at trafikanter kan få mer informasjon om bil- og sjåførrelaterte tjenester, slik som skilting til energipunkter, overnatting, spisesteder, knutepunkt og kulturattraksjoner.

  • Utrede forenkling av førerkortkravene.

  • Fortsette arbeidet med å forenkle kjøretøytekniske regler.

  • Tilføre Nye veier ytterligere prosjekter på de viktigste riks- og europaveiene.

  • Modernisere Statens Vegvesen, med mål om større handlingsrom og mer effektiv tjenesteproduksjon.

  • At bom på sidevei som hovedregel skal unngås, med mindre det er nødvendig for å realisere prosjektet.

  • Fortsette arbeidet med å effektivisere bompengesektoren for å redusere bompengebelastningen for bilistene.

  • Sikre at utenlandske vogntog forplikter seg til å betale bompenger og andre avgifter.

  • Vurdere hvordan viktige eksportveier, som omfatter fylkesveier og riksveier, bedre kan opprustes til å dekke næringslivets transportbehov.

  • Legge frem en rasteplasstrategi.

I avsnittene om jernbane, bymiljø og kollektivtransport understreker regjeringen at den vil arbeide for at flere kan velge sin hverdagsreise gjennom kollektive løsninger.

«Regjeringen har som mål at all vekst i persontrafikken i byene skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange. Regjeringen legger blant annet til grunn et mål om at sykkelandelen i byene skal være på 20 prosent og at staten skal bidra med 50 prosent finansiering av store kollektivprosjekter i de største byene, i tillegg til økt satsing på bymiljøavtaler og byvekstavtaler», heter det.