Nore stavkirke er en tjærebeiset kirke. Steingjerde foran.
VIKTIG HISTORISK BYGG: Nore stavkirke ble bygd i første halvdel av 1200-tallet, og det opprinnelige kirkeskipet hadde en spesiell form. Det er bygd som et gresk kors. Foto: Per Roger Lauritzen
Norges beste omveier

Gjennom Middelalderdalen fra Oslo til Geilo

På turen gjennom Numedal, Uvdal, Dagali og Skurdalen får du med deg fire stavkirker, tre små fjelloverganger og en mengde andre attraksjoner og opplevelser.

SKAL DU FRA OSLO TIL GEILO er korteste og raskeste vei langs RV7 gjennom Hallingdal. Et meget godt alternativ er allikevel å kjøre den vel to mil lengre ruta via Drammen og Kongsberg, og så ta veien opp Numedal mot øvre del av Hallingdal. Særlig strekningen fra Kongsberg og oppover Middelalderdalen Numedal har mye å by dem som er interessert i historie og vekslende natur.  

Dette turforslaget starter derfor på Kongsberg. Byen har en meget spennende historie og er et flott turistmål både sommer og vinter. I 1769 var faktisk Kongsberg Norges nest største by, etter Bergen.

Grunnen til den statusen, var det sølvfunnet som ble gjort i fjellet nord for Saggrenda i 1623. Kong Christian IV dro til funnstedet i 1624, og gruven fikk navnet Kongelig Majestæts Christianus Qvartus, senere Kongens gruve. Kongen befalte at den vordende gruveby skulle hete Konningsberg.

 

Veifakta: Skal du fra Oslo til Geilo er korteste og raskeste vei langs RV7 gjennom Hallingdal, 219 km og 3 timer og 14 minutter ifølge NAF ruteplanlegger. Veien gjennom Numedal, FV40 er 243 km og tar 3 timer og 40 minutter. Denne ruta er en del av denne omveien og starter på Kongsberg og følger FV40 nordover til Geilo. Strekningen er ca. 160 kilometer og kjøretiden er 2 timer og 28  minutter ifølge NAF Ruteplanlegger.

Kongsberg Sølvverk hadde en lang og spennende historie med store opp- og nedganger. I perioder var over 4000 mann i arbeid, og innimellom var det driftsstans og nødsår. 

I skog- og fjellområdene mellom Meheia–Saggrenda og Jondalen, finnes en rekke minnesmerker fra sølvverkstiden. Bak inngjerdinger ligger 300 større og mindre gruver. Kongens gruve, den største og rikeste, går fra dagåpningen 1070 meter ned i dypet, derav 550 meter under havet. Som et av de få steder i verden, kunne man i Kongsberg-gruvene finne gedigent sølv, rene sølvklumper på opptil 500 kilo

Norges beste omveier: Villmarksveien gjennom Østfold

Sølvverket bygde et kjempeanlegg med 50 dammer og et nett på 50 km kanaler for å ha nok vann til alle vannhjulene som drev pumper, senere også heiser og pukkverk. Anleggene hørte til de største ingeniørbedrifter i Nord-Europa.
For vannhjulene ble det bygd hjulstuer på fundament av stein. Ennå vitner ruiner av hjulstuer og de mange kanaler og dammer om den kjempeinnsatsen det var å få sølvet ut av gruvene.

Fotturruten Kongsberg–Selsli går gjennom gruvefeltet med dammer, kanaler, hjulstuer og gruveinnganger. Gamle inskripsjoner på bergveggene gjør den turen ekstra interessant.

Gjennom 334 år ble det utvunnet 1350 tonn rent sølv. Kongsberg Sølvverk ble nedlagt i 1957. Da var det blitt for kostbart å drive ut den gjenværende malmen.

Elv med fossestryk renner gjennom sentrum av Kongsberg by.KONGSBERGS NERVE: Midt i Kongsberg danner Numedalslågen, eller bare Lågen som de lokale sier, praktfulle stryk. Foto: Wikimedia

Vandre i Sølvverkets historie
Vil du vite mer om Kongsberg og Sølvverkets historie, bør du oppsøke den gamle smeltehytta i Kongsberg. Der holder ikke mindre enn fire museer til: Norsk Bergverksmuseum med Sølvverkets Samlinger og utstillingen Norske mineraler og bergverk, Den Kongelige Mynts Museum, Kongsberg Våpenfabrikks museum og Kongsberg Skimuseum. Bruker du tid her, vil du få vite mye om Kongsbergs spesielle historie.

Norsk Bergverksmuseum er imidlertid mer enn samlingene i Kongsberg sentrum. I Saggrenda, rundt åtte kilometer i retning Notodden, ligger Kongens gruve. Der kan besøkende kjøre gruvetog over to kilometer inn i fjellet, til en vandring blant gamle gruvemaskiner og en brytningssjakt.
Ønsker du større utfordringer, er gruvesafari med egen lommelykt og høye gummistøvler en mulighet. Du kan blant annet gå tre kilometer inn til «Gottes Hülfe in der Noth»-gruven. Det betyr «Guds hjelp i nøden» og stammer fra 1648 da det arbeidet vel 150 tyskere i gruvene på Kongsberg. Turen gjennom den storslåtte Underbergstollen er også et godt alternativ. Den tar omtrent fire timer. Uansett hvilken tur du velger inne i fjellet, gjør temperaturen på 6–8 °C at du må ha godt med klær på.

Fra innsiden av en av sølvgruvene på Kongsberg. En person i arbeidsklær står til høyre i bildet.«GUDS HJELP I NØDEN»: Fra Saggrenda kan turister kjøre med et gruvetog inn i Kongens gruve, blant annet den som har fått navnet «Guds hjelp i nøden». Foto: Christian Berg/Norsk Bergverksmuseum.

Naturen rundt Kongsberg
Kongsberg kommune har vel 26 000 innbyggere og har dermed økt mye i forhold til sølvverkets glansdager i 1769. Nest største er den imidlertid ikke lenger, ikke en gang i Buskerud, siden både Drammen og Ringerike kommuner har flere innbyggere.

Kongsbergs næringsliv ser også helt annerledes ut enn på Sølvverkets tid. Byen betegnes i dag som Norges industrielle innovasjonshovedstad med betydelig internasjonal virksomhet, særlig innen elektronikk og høyteknologi. 
Ellers påvirkes Kongsbergs næringsliv av byens rolle som handelssentrum, der den ligger med Numedalen i nord og Lågendalen i sør. Også som skolesenter er byen sentral.

Naturen rundt Kongsberg er også fremdeles viktig, ja kanskje er det flere som bruker den nå enn noensinne tidligere.
Kommunens høyeste punkt er Jonsknuten (904 moh.) like nord for byen, og i sør er Skrim-fjellene nesten like høye. Lågen renner gjennom hele kommunen, fra grensen mot Flesberg i nord til Lardal i sør. Både fjellene og elva gir gode muligheter for friluftsliv. Særlig er Knutefjell et viktig utfartssted for kongsbergenserne både sommer og vinter. Der er turisthytta Knutehytta et naturlig utgangspunkt for tur. Det bynære turområdet strekker seg opp til den 92 m høye radio- og fjernsynsmasten på Jonsknuten.
Store deler av området rundt toppen er fredet i form av det som tidligere het Knutefjell skogreservat, men som etter 2005 bærer navnet Barmen naturreservat. Det er et fredet område på over 15 kvadratkilometer som er opprettet for å bevare et tilnærmet uberørt skogområde. Området strekker seg nesten til Jondalen i nord og nesten ned til E134 i sør. I vest grenser naturreservatet til det militære skytefeltet rundt Hengsvatn som er 34 kvadratkilometer og hvor mye av naturen også av naturlige grunner får utvikle seg noenlunde i fred. 

Mye av skogen i Barmen naturreservat har vært tilnærmet uberørt av tømmerhogst i lang tid. Det skyldes at eierne, Sølverket og etter hvert Kongsberg kommune, i mange år har latt være å utnytte dette området for at befolkningen skulle ha et friluftslivsområde. Den merkede fotturruta mellom Meheia og Selsli går gjennom området, og det er også en rute over til Knutehytta. Fotturruta fra Meheia fortsetter sørover til Sveinsbu. I starten går den da vest for det store naturreservatet Kolknuten. Det er også opprettet for å ta vare på gammelskogen. I tillegg til glissen furuskog på høydene og tettere granskog i hellingene, er det også forekomster av hassel og osp.
Vinterstid er det 6586 dekar store naturreservatet også et flott sted å drive friluftsliv, og det går en populær skiløype gjennom deler av området.

Langs Lågen
Midt i Kongsberg danner Numedalslågen, eller bare Lågen som de lokale sier, praktfulle stryk.  Ved kraftverket ved Labru, noen kilometer sør for byen, og ved Hvittingfoss brukes kreftene i to kraftverk. Forøvrig renner elva stort sett fredelig gjennom et frodig kulturlandskap. Ørretfisket i elva kan være ganske godt, men laksen går ikke så langt som til Kongsberg, den blir stoppet ved Brufoss sør for fylkesgrensa. 

Er man tålmodig kan man observere bever langs breddene av Lågen. Elva gir også gode muligheter for fiske, kano, kajakk og båt. Lågen er Norges nest lengste med sine 372 km, og renner fra Hardangervidda til Larvik.

Inn i Middelalderdalen
Vårt turforslag fortsetter fra Kongsberg videre nordover langs elva gjennom Numedalen. Den er det vestlige hoveddalføret i Buskerud. Dalen starter nesten oppe på Dagalifjellet og strekker seg sørover til Kongsberg. Smarte markedsførere kaller dalen «Middelalderdalen». 

PR-folket finner nå på mye rart, men dette navnet på Numedal er slettes ikke dumt. Her er det kort mellom både stavkirker og middelalderbygninger, se egen ramme på slutten av saken. Fire av Norges 28 stavkirker og hele 40 fredede tømmerbygninger fra middelaldere finnes i dalen.

Benk og et gammelt hus med utsikt til fjell og dalen nedenfor.MIDDELALDERDALEN: Numedal kalles også Middelalderdalen. Her er det kort vei mellom stavkirker og middelalderbygninger.
Foto: Anne Guri Storemoen/Stabbursnatt.no

Første kommune du da kommer inn i nord for Kongsberg er Flesberg, og like før tettstedet Svene krysser Grettefoss bru Lågen. Fossen under er en populær arena for elvepadlere, og det er artig å stoppe ved elvebredden og se på aktiviteten om du da ikke vil prøve selv.
Ved Svene fortsetter også FV98 på vestsiden av Lågen. Det er veien du bør ta om du vil til fjells på Blefjell. Det er et populært turområde sommer og vinter og byr blant annet på gode turmuligheter langs merkede ruter og et fint sportsfiske.
Bletoppen, er med sine 1341 meter høyeste punkt og gir imponerende utsikt. Lengst nord i fjellområdet ligger Almannbu ved Sørkjevatnet. Det var Fridtjof Nansens sted mellom 1896 og 1908.

Svene kirke stod ifølge sagnet opprinnelig på gården Dyrebu på den andre siden av Lågen. Den nevnes i 1434 og var da muligens en stavkirke, men den ble ombygd til korskirke i 1737. Den har imidlertid altertavle fra 1696 og orgel fra 1797. Begge deler ble for det meste bekostet av arbeidere og tjenestemenn ved Vinoren sølvgruver. Det lå i åsene vest for Svene og var en del av Bergverket. Kirken har et av de eldste orgler som er i bruk.

Lampeland er kommunesenter. Navnet har nok ingen ting med de flotte lysene som pryder veien gjennom området, men kommer sannsynligvis av «landbualand» (leilendingeland) etter at gården her ble gitt til bispesetet som sjelegave av Levord Aslakson på slutten av 1300-tallet.

I tettstedet Flesberg finner du den sørligste av stavkirkene i Numedal. Den har vært betydelig ombygd flere ganger, men Flesberg kirke er opprinnelig en stavkirke som ble bygd på slutten av 1100-tallet. Denne utgjør fortsatt hovedskipet i kirken – selv om den ble ombygd til korskirke i 1735. Kirken er omgitt av et gjerde av stående gråsteinsheller med ringer der bøndene tjoret hestene sine. Området ved tjoringssteinene ble kalt Hestegården og var bygdas viktigste møtested etter tre årlige bygdeting. Her ble nytt kunngjort, her var gapestokk og rettersted.

Gjennom Rollag
Etter som FV40 kommer inn i Rollag kommune, blir dalsidene brattere og dalen trangere, men antall gode grunner til å stoppe bilen og ta frem fotoapparatet blir ikke færre. 

Et par kilometer etter at veien har krysset Lågen på nytt ligger for eksempel Alstad gård med Alstadloftet fra 1193 og en ulvegrav fra 1500-tallet. Begge deler kan være verdt å studere nærmere.  Det kan også Rollag kirke være. Den er bygd rundt 1200, som en liten stavkirke med svalgang. Siden er det gjort en rekke endringer, de siste på 1700-tallet. Innvendig er det mest iøynefallende i Rollag stavkirke altertavlen fra 1760. Den er malt i barokkstil med 14 englehoder og tre bildefelt.
For å komme til stavkirken må du kjøre av FV40 på bro igjen, og svinge over på Østsidevegen eller FV107.  Den passerer også kommunesenteret og gården Søre Traaen. Den har fire fredete bygninger med høy antikvarisk og kulturhistorisk verdi. Gårdstunet ble etablert i 1694, og «Gamlestugu» er fra 1693. Denne og «Eldhuset» fra ca. 1850 leies ut til overnatting hele året. Sommerstid kan gjester også overnatte på stabburet. Gården har Olavsrosa.
Ved Rollag stavkirke ligger også bygdetunet i særpreget kulturlandskap. Tunet har mer enn 20 gamle bygninger, flere av dem er fra 1600-tallet, og seks av dem er fredet. Rollag prestegård, er også verdt et besøk. Det er en av landets eldste bevarte prestegårder, med våningshus fra 1600-tallet. Mellom prestegården og de gamle husmannsplassene i Paradisgrenda, er de gamle ferdselsveiene merket.

Et tun med brunbeisede, gamle trehus.ROLLAG BYGDETUN: Det eldste Alstadloftet i Rollag er fra 1193.
Foto: Per Roger Lauritzen.


Du kan fortsette langs Østsidevegen et godt stykke oppover dalen. Det er en innholdsrik strekning forbi gamle gårder, stuer, stabbur og loft – vel verdt den lille omveien til tettstedet Veggli. Dit må du svinge over på FV40 for å komme. Veggli byr på et koselig vertshus, kjent blant annet for sin gode softis. I tettstedet ligger også Veggli kirke, en laftet langkirke fra 1895, med kirkeklokker og fredet kirkegård fra 1200-tallet. Fra Veggli kan du også drive dresinsykling mot Rødberg på den nedlagte Numedalsbanen, se ramme på slutten av saken.

Fra Veggli er det også avkjøring på en fjellvei over Vegglifjell til Tinn. FV108 er bomvei og går forbi gården Kjemhus og gjennom hyttebyen Killingdalen hvor det er alpinanlegg. Fjellkirkene i Veggli og Skirva ligger også langs veien over fjellet.

Mye historie og natur i Nore og Uvdal
Buskerud største kommune ligger øverst i Numedal og strekker seg vestover Hardangervidda. Med sine 2502 kvadratkilometer er Nore og Uvdal større enn Vestfold fylke og inneholder ikke minst store fjellstrekninger. 78 prosent av arealet i kommunen ligger mer enn 900 moh., og det er store muligheter for dem som vil vandre i fjellet. Flere av de merkede turstiene innover fjellet følger gamle ferdselsveier, som Nordmannslepa. Imingfjell og Solheimstulen er gode utgangspunkter for turer, og Imingfjell Turistheim har også riksanlegg for skiseiling. Det er preparerte skiløyper fra Vasstulan og Torsetlia. Uvdal Alpinsenter og Uvdal Alpinpark har fire heiser og totalt 15 nedfarter. Fiskere vet også at det er mye og til dels stor ørret i vannene på Hardangervidda.

Rødberg er kommunesenter og eneste tettsted i Nore og Uvdal, mens Tunhovd og Uvdal er høytliggende jordbruksgrender med små og brattlendte gårder opp til 770 moh.

Kommunen har, som de andre numedalskommunene, mange bygninger fra middelalderen. Laft og stavteknikker er naturlig nok en viktig bygningsmetode for de aller fleste av disse bygningene i dette området.
Er du interessert i å studere slike teknikker bør du stoppe på gården Kravik i Nore. Den ligger på østsiden av Kravikfjorden, like ved FV40. Der finnes både et av landets eldste bebodde trehus og to langloft som er enestående for Numedal. Tømmeret i stuebygningen på Mellom-Kravik er datert til 1180 og langloftene til før 1300.

Nordenden av Kravikfjorden henger sammen med Frygnefjorden, og i nordenden av den igjen kan du også se en meget viktig historisk bygning – Nore stavkirke. Den ble bygd i første halvdel av 1200-tallet, og det opprinnelige kirkeskipet hadde en spesiell form. Det er bygd som et gresk kors – ulikt alle andre kjente kirkebygg fra middelalderen. (Se bildet øverst i saken.) Som med de andre stavkirkene i Numedal er Nore stavkirke påbygd flere ganger. Døpefonten i kleberstein og to krusifikser er det eneste av interiøret som er igjen fra middelalderen.
Ved broa over til stavkirken ligger Norefjord Camping og badeplass. Det er også et fint sted å starte for dem som vil padle eller fiske på Norefjorden. Det er båt- og kanoutleie flere steder ved fjorden.

Fjord omkranset av fjell. I forgrunnen ligger en pram.FISKE OG KANOPADLING: Når denne båten er øst tom er det bare å legge utpå Norefjorden.I nordenden av Norefjorden ligger gården Sevletunet som er hedret med Olavsrosa. Det skyldes blant annet at den er en av de eldste i landet.
Foto: Per Roger Lauritzen

I nordenden av Norefjorden ligger gården Sevletunet som er hedret med Olavsrosa. Det skyldes blant annet at den er en av de eldste i landet. Loftet er bygd i ca. 1600, men har en utforming som er representativ for middelalderen. Låven er bygd i 1632. Den øvrige bygningsmassen er fint tilpasset. Her kan du få omvisning og fortelling med en kaffekopp og «noko attåt», eller middag. Overnatting i det gamle våningshuset fra 1850, eller leiligheter i den restaurerte låven fra 1700 er også mulig.

Gjennom Uvdal
Etter Sporan bru går veien ganske bratt opp til kommunesenteret Røberg.
Den viktigst attraksjonen er Nore I, et av Norges store kraftverk. Den nyklassisistiske bygningen er dobbelt så lang som Slottet i Oslo. Fra Tunhovdfjorden går en 5,3 km tunnel og 8 turbinrør til Nore I-stasjonen, et minnesmerke fra en tid da arkitektens utforming av en kraftstasjon ble tillagt stor betydning. I 1920-årene ble det holdt konkurranse, Carl Buch og Lorentz Harboe Ree vant og ble utførende arkitekter. 

1100 meter inn i fjellet sør for Rødberg ligger Uvdal II, som får vann fra Fønnebøfjorden. Avløpstunnelen for den kan du se nede ved Norefjorden.

Fra Rødberg går FV120 opp til Tunhovdfjorden og videre til Skurdalen. Denne veien er et godt alternativ til FV40. Bruker du den vil du slippe to små fjelloverganger. Veien passerer også Nore og Uvdals desidert største turistattraksjon naturparken, fjellgården og leirskolen E.K.T. Langedrag, se ramme.

En mann i blå jakke klapper en elg.TETT PÅ DYRENE: På Langedrag kan du oppleve både elg, ulv og gaupe på nært hold. Foto: Per Roger Lauritzen

Skal du få med deg Nore og Uvdals viktigste kulturminne, den fjerde stavkirken i Middelalderdalen, må du imidlertid fortsette langs FV40 forbi Fønnebøfjorden. Der er det avkjøring til Uvdal stavkirke.
Stavkirken er fra slutten av 1100-tallet. Det opprinnelige kirkeskipet med midtstolpe var omkring 5 x 6 m stort, men det ble utvidet allerede før 1350. Siden er det utvidet enda en gang. I 1723 ble kirken ombygd til korskirke, og i 1819 kom så et sakristi til. Siden 1760 har stavkirken dessuten vært gjemt bak en kledning med tjærebredde bord. Særlig interessant for de besøkende er at det meste av den originale dekorasjonsmalingen innvendig er intakt. Uvdal stavkirke har også mange forseggjorte treskjærerarbeider med dyrefigurer og ranker. Seks runeinnskrifter er funnet ulike steder i kirken.
Uvdal stavkirke er nærmeste nabo til Nore og Uvdal bygdetun, høyt i Uvdal-bygda. Litt lenger fremme langs veien ligger Uvdal kirke fra 1893. Den er også bygget i dragestil og har andre stilelementer fra stavkirkene, men er ikke med på listen over de egentlige stavkirkene.

Fra Bjerkeflåta er det avkjøring for FV124 over fjellet til Austbygdi i Tinn. Veien blir vanligvis brøytet fra påske. Veien passerer Sønstevatn, og der ligger den nevnte Imingfjell Turistheim, et flott utgangspunkt for skiseiling og ski- og fotturer.

For å komme til Uvdal Alpinsenter må du ta av fra FV40 ved Hagen på FV123. Veien passerer det store hytteområdet og alpinanleggene før den fortsetter videre inn Jønndalen. Som navnet antyder ble det her drevet jernutvinning i gammel tid. Dalen er også et flott utgangspunkt for turer innover Hardangervidda.

FV40 går så til fjells, forbi flere andre hytteområder før den passerer Vasstulan høyfjellseter ved veiens høyeste punkt, 1100 moh. Litt lenger inne på fjellet ligger Torsetlia Fjellstue og Hyttegrend som også er et godt utgangspunkt for turer i fjellet.

Like før du kommer til Hol kommune passeres Ånevatn. Herfra er det bomvei gjennom Smådøldalen til Rødberg. Den 35 kilometer lange veien innbyr til en rundtur tilbake til kommunesenteret  og er særlig populær blant syklister, se ramme.

Til Geilo
Hol er også en viktig fjell- og nasjonalpark-kommune, og har faktisk mer enn 90 prosent av arealet sitt over 900 moh. Hol er også en av Buskeruds største reiselivskommuner, og vårt turmål Geilo er et betydelig turiststed. 

Hardangervidda nasjonalpark er en viktig del av kommunen. Den kan du kikke nærmere på ved å svinge inn langs Lågen i Sæterdalen og følge den frem til den trivelige Åan turisthytte. Derfra kan du vandre inn i nasjonalparken blant annet til Heinseter. Sæterdalen er også en opplevelse i seg selv. Dalen har rundt 30 setrer og er rik på kulturminner,

Det er også det vesle stedet Dagali. Her ligger Dagali Museum, med 10 bygninger satt sammen til en Dagali-gård på 1700-tallet, og med tilhørende redskaper. Her er også Leggstan, en gammel gravplass som var i bruk mellom 1819–1850.
Hallandtunet, et privat museum som tilhører Dagali Hotel, bør du også besøke. Det har 11 bygninger fra 1700- og 1800-tallet. Hallandtunet Camping byr også på overnatting. Den ligger like ved Dagali kirke fra 1850 på veien inn til Geilo Lufthavn Dagali.

Mellom Dagali og Skurdalen er det igjen en liten fjellovergang. På høyeste punkt, 1063 moh., står det en minnestein der tungtvannssabotørene krysset veien i mars 1943 på flukt fra Vemork til Sverige.
Nede i Skurdalen møter du igjen på FV120 fra Rødberg som på sin vei har passert både Pålsbufjorden og Tunhovdfjorden. Begge er regulerte som magasiner for Nore 1 anlegget på Rødberg, og begge er innrammet av mye prektig skogsnatur det er flott å besøke.

På turen videre gjennom Skurdalen er det verdt å stoppe ved Skurdalskyrkja fra 1969, og det er en god ide å ta en avstikker langs bomveien til Tuva Turisthytte. Den ligger 1186 moh. og er Hardangerviddas eldste betjente turisthytte. Den er et flott utgangspunkt for turer på østre deler av Hardangervidda.

Det er også Hakkesetstølen Fjellstugu. Den ligger innenfor Kikut Fjellstue og det store hytteområdet her. Ved Kikut er også det høyeste punktet på fjellveien mellom Skurdalen og Geilo, 1010 moh. Stopp gjerne også opp i dette området og se den fine utsikten mot Hallingskarvet før du kjører ned mot tettstedet Geilo.

To kvinner i slalåmutstyr tar seg en pause på en platting med utsikt over snøkledte fjell. SKIELDORADO: På Geilo er det et vell av muligheter for skikjøring og gode pausesteder med utsikt til Hallingskarvet. Foto: CH - Visitnorway.com-

Det er ikke lett å se at det travle turiststedet har en fortid som inngjerding for fe, men det er faktisk det navnet «geil» kommer av. Vil du lære litt mer om historien til dette stedet kan du besøke Geilo-jordet. Det har ni hus fra 1700- og 1800-tallet samlet i tun og kunstutstillinger i låven. Slettostugu med rosemaling er fredet.
Fekjo Kulturminnepark forteller om den eldste historien. Den ligger ved vestenden av Ustedalsfjorden, og inneholder blant annet 20 gravhauger fra vikingtiden, 10 av dem åpnet, og noen kullgroper. En gammel høyløe er kombinert med en moderne landskapsinstallasjon.

Geilo ble utpekt som nasjonalparklandsby i 2008 på grunn av nærheten til Hallingskarvet og Hardangervidda nasjonalparker. Geilolia Sommerpark har stolheis til Nasjonalparkutsikten, med infosenter om nasjonalparkene. Det er også en interaktiv 3D-modell av Hallingskarvet Nasjonalpark i Reiselivssenteret. For øvrig har Geilo et vell av andre attraksjoner og overnattingssteder i alle prisklasser som bør gjøre det fristende å tilbringe en dag eller to her før du reiser videre.

LES MER:
Kronene i Hovet
Ved den gamle veien opp til gruveområdene i Kongsberg har alle monarker som har besøkt bergstaden gjennom tidene, fått sitt monogram med årstall hugget inn i fjellveggen. Tradisjonen startet opp med Fredrik IVs besøk i 1704. Da ble samtidig monogrammene til tidligere monarker hugget inn med årstall for besøket. Foreløpig siste monogram kom da kong Harald V var på besøk i 1995.

Kongsberg kirke
Med sine 2400 sitteplasser er Kongsberg kirke en av landets største. Kongsbergs store landemerke ble innviet i 1761. Den store teglsteinskirken er bygd som et gresk kors, og interiøret regnes som landets rikeste og største i barokk- og rokokkostil.

Middelalderdalen
Numedal er det dalføret i Norge med flest bevarte trebygninger fra tiden før reformasjonen (1537). En viktig og variert del av Norges kulturskatt ligger spredt gjennom det vakre dalføret. Her ligger over 40 bevarte private hus og fire stavkirker, som utgjør rundt 20 prosent av alle norske trebygninger fra middelalderen. Hver sommer arrangeres Middelalderuka i Numedal med et mylder av varierte natur- og kulturbaserte opplevelser langs hele dalføret. Stavkirker og bygdetun er åpne for omvisning i turistsesongen, og du kan delta i aktiviteter, oppleve konserter, foredrag og annet i en historisk ramme og atmosfære.

Dresin på Numedalsbanen
Numedal kan også by på en delvis nedlagt jernbane hvor det er mulig å sykle på dresin. Den 92 km lange Numedalsbanen mellom Kongsberg og Rødberg ble åpnet i 1927 og nedlagt 1997. Den øverste strekningen fra Veggli ble nedlagt i 1989. I dag forekommer det kun sporadisk togkjøring mellom Kongsberg og Rollag. Veggli Vertshus leier imidlertid ut dresiner, og nå kan de som har lyst sykle på skinnene de 35 kilometerne på den nedlagt banestrekningen til Rødberg. Store deler av strekningen er ganske lettsyklet, men fra Nore til Rødberg er det opptil 2,5 meter stigning per 100 meter, og det er bratt på en jernbane. En prøvelse er også flere bekmørke tunneler, den lengste er 600 meter. Bruker man lys og følger regelen om at de som skal ned har vikeplikt, så blir dresinturen en stor opplevelse.

 En mann på en dresin på et jernbanespor langs fjellet.DRESINTUR: Det er godt med en pause. Dresinene på Numedalsbanen er temmelig tunge å trå. Foto: Per Roger Lauritzen

E.K.T Langedrag
Nore og Uvdals desidert største turistattraksjon er naturparken, fjellgården og leirskolen E.K.T Langedrag som ligger praktfullt til 1000 moh. nord for Tunhovdfjorden. Her fins det muligheter for nærkontakt med nesten 30 ulike dyreslag, eget fiskevann, Barnas gård og gode turmuligheter i området rundt.

Eva og Edvin Thorson startet å bygge gården Langedrag i 1978 med et ønske om å skape «et fristed for dyr, fugler og mennesker». Det har hele tiden vært prioritert å ta vare på de mest primitive rasene innen hver dyreart. En viktig del av stedets filosofi er også å vise fram ville dyr som du ellers må være særdeles naturvant og heldig for å oppleve. Listen over dyr inneholder ulv, gaupe og polarrev – noen av dem fanget, andre født i fangenskap. Du finner også reinsdyr, jak, villsvin og muflon, ved siden av bl.a. høns, gjess, ender og kaniner. Mange av Langedrags geiter vandrer fritt. Du kan oppleve å se en påfugl slå ut fjærene, og du kan både klappe og ri på hester.

Numedalsruta
Nettet av små og lite trafikkerte sideveier i Uvdal og Numedal innbyr til sykkelturer. Et godt eksempel på det første er den vakre Smådøldalen som går nesten fra Dagali og ned til Rødberg. Her slynger en smal vei seg frem, først mellom bjerkene og så etter hvert gjennom til dels grovvokst barskog etter som det går nedover. Flere gamle sager viser at her har det vært skogbruk i lang tid, og det er spennende å stoppe opp å se hvordan man visste å ordne seg i tidligere tider. Mange syklister har fått øynene opp for denne fine dalen, og velger den fremfor den mer trafikkerte veien nede i hoveddalføret. Sykkelturen gjennom Smådøldalen inngår i den 28 mil lange sykkelruta som kalles Numedalsruta og går fra Geilo til Larvik. Den ubetjente turisthytta Dusehesten ligger i Smådøldalen og kan brukes både av syklister og fotturister som er på tur langs den merkede ruta mellom Norefjell og Hardangervidda.

Vil du vite mer:
Denne omveien er presentert i detalj i siste utgave av NAF Veibok: Se gjennomgang av de forskjellige kommunene: Tekst s. 123, 137, 138, 139 og 135. Kart nr.25, 35, 34 og 44. NAF Ruteplanlegger gir deg også detaljer om interessante punkter langs ruta.

Nyttige nettsider:
Kulturarv
Buskerud fylkeskommune 
Uvdal