BOKSMYKKE: Grafikeren Terje Risberg med boka som er del av hans «Automemento»-prosjekt. Foto: Marius Kromvoll

Praktverk om bilvrak:

«Bilen slik vi kjenner den er på vei over i historien»

Det er verdt å få med seg, i en tid hvor ny teknologi dominerer all samtale om bil: Årets vakreste bok om bilen er en parade blant gamle vrak – og en invitasjon til å reflektere over hva bilen har vært – og skal være.

Publisert Sist oppdatert

DETTE ER SAKEN: Billedkunstner Terje Risberg har vist sine trykk med motiv av gamle bilvrak på to utstillinger i Norge. Nå er kunstprosjektet «Automemento» ute i bokform.

Som grafiker er Risberg kjent for sine natur- og landskapsmotiver, og i letingen etter motiver fant han bilene som nå er utgangspunkt for Automemento.

– Jeg har lett etter landskaper, i Arktis og Sahara, i Europa og Asia. På disse reisene har jeg kommet over gjenstander som ikke tilhører landskapet. Menneskeskapte objekter, forlatte ruiner som ikke lengre tjener noe formål. Noen av disse ruinene har vært biler, sier Risberg om prosjektet.

Selve boka viser først og fremst et drøyt 50-tall av de grafiske bladene Risberg har laget i prosjektet.

Bildene har følge av tre tekster, to av dem om bilen:

En innledning av forfatter Per Petterson, en tekst av Peter Dahlgren, professor emeritus i kommunikasjon og medier ved Universitetet i Lund og et essay om Risbergs bilder av Åsmund Thorkildsen, direktør ved Drammens Museum. Avslutningsvis har boka et knippe bilder av Risberg fra arbeidsprosessen, med noen korte betraktninger om bakgrunnen for prosjektet.

Boka er utgitt på Press forlag.

Se også filmen og intervju med Terje Risberg på NAFs nettsider

Sterkt tilstede

Bildene er på alle måter bokas høydepunkt, men start gjerne med Pettersons kledelig nostalgiske innledning som begynnelse på ferden. Klangen i Pettersons minner om hva bilen en gang var, og hva disse minnene fortsatt representerer, er sterkt tilstede i Risbergs bilder.

Risberg lager grafiske blad i en tradisjonell kobbertrykkpresse, med utgangspunkt i fotografier han redigerer i moderne bildebehandlingsprogram.

Han kaller boka hans visuelle kommentar til «ting vi etterlot. (…) En gang representerte de modernitetens løfter om en lysere og bedre fremtid. Nå er de blitt til ruiner.»

Og videre:

«Bilen og ideen om fremskrittet har nå levd sammen i hundre år. Dette samlivet er over. Fremskrittsbegrepet er blitt problematisk, og bilen slik vi kjenner den er på vei over i historien.»

Les også: «Overgangen til elbiler løser ikke alt»

Åpent for diskusjon

Tekstene er i noen grad med på å forklare hvordan bilen paradoksalt har flyttet seg – fra å være et symbol på frihet og fremskritt til å representere forurensning og undergang.

Åsmund Thorkildsens essay er interessant, om enn den kunstteoretiske innledningen ikke er så lett tilgjengelig.

Han skriver at «…man kan spørre seg om dette er bilder som betrakter og våker over avslutningen på petroleumseventyret i norsk og vestlig økonomi, med kutt i CO2-utslipp, en svanesang over automobilen og dens ungdommelige, moderne, sexy, frihets- og fremtidsoptimistiske symbolverdi. Og om dette er slutten på bilen slik vi husker den?»

Terje Risberg selv sier at bildene skal oppfordre til en refleksjon, både om hva bilen var og hva den kan være i morgen. Som han skriver:

«Bilen var kanskje en fornuftig innretning, men om den brakte oss inn i en fornuftig fremtid, er åpent for diskusjon».