FARTEN DREPER: Men når ulykken først er ute er det stor forskjell på beskyttelsen bilen gir. I nyere biler er risikoen for død og invaliditet lav, mens de mest utrygge bilene i trafikken i dag ble produsert på 1980- og 90-tallet. Foto: Illustrasjonsfoto

Stor forskjell i sikkerheten på nye og eldre biler:

Dette er de sikreste bilene i trafikken

I 36 år har det svenske forsikringsselskapet Folksam vurdert kollisjonssikkerheten på biler. Når de nå presenterer den sikreste bilen i 2019 er det Toyota RAV4 som går av med seieren. Den er hele 52 prosent sikrere enn gjennomsnittet.

Publisert Sist oppdatert

DETTE ER SAKEN: En undersøkelse av reelle ulykker viser at det avhengig av modell, alder og størrelse på bilen er store ulikheter i risiko for å omkomme eller bli alvorlig skadet.

– Det betyr at det er 52 prosent lavere risiko for å dø eller bli alvorlig skadet i denne bilen hvis den havner i en trafikkulykke, forklarer Anders Kullgren, forskningssjef i Folksam.

Til sammenligning øker risikoen med over 100 prosent i en Honda Accord (1986-93 modell), som gjør det dårligst i analysen.

– Gjennomsnittet regnes ut fra snittet på alle biler som har krasjet på veien i Sverige de siste 25 årene. Det betyr at vi kan vurdere en bil som har vært lenge på markedet og se hvordan den klarte seg i en kollisjon i 2000 sammenlignet med i 2010, og på den måten faktisk se at bilparken blir bedre og sikrere, forklarer Kullgren.

Gjennomgangen fra Folksam viser med all tydelighet at biler fra 1980- og 90-tallet er langt mer utrygge enn nyere biler.

På listen over de minst sikre bilene er alle – med unntak av fire – produsert før 2000.

– Dette er noe vi i NAF har vært klar over lenge, og derfor har det også være en bevisst politikk fra vår side å gjøre noe med avgiftsnivået for å få byttet ut en aldrende bilpark. Det er ikke bare et miljøtiltak, men også et trafikksikkerhetstiltak, sier Morten Fransrud, fagsjef i NAF trafikktrening.

Les også: Færre fotobokser, selv om de reduserer alvorlige ulykker

UNIK UNDERSØKELSE: Anders Kullgren er forskningssjef i det svenske forsikringsselskapet Folksam. – Rapporten viser at veldig få biler produsert etter 2015 er involvert i dødsulykker, sier han.

Basert på faktiske ulykker

I årets rapport har Folksam gått gjennom 324 bilmodeller og vurdert sikkerhetsnivået basert på reelle ulykker.

Undersøkelsen gjelder ikke bare nye biler, men alle biler som kjører på veien. Det er dette som gjør denne rapporten så unik.

Informasjonen fra ulykkene er satt sammen med resultater fra kollisjonstester og informasjon om viktig sikkerhetsutstyr som er tilgjengelig.

Utfra dette har Folksam gjort en rangering av hvor sikre bilene er.

– Hvis man ser på dødsulykkene så er det veldig få moderne biler involvert. Da snakker vi om biler produsert etter 2015. I Sverige dreier det seg kanskje bare om fem-ti stykker, sier Kullgren.

I Norge utførte Transportøkonomisk institutt (TØI) en analyse på oppdrag fra Statens vegvesen i 2017.

Den viser at risikoen for å dø eller bli hardt skadet i Norge i en bil fra 2014-2016 er 72 prosent lavere enn i en bil fra 1980-1990. Det tilsvarer en årlig reduksjon i risikoen på 4,2 prosent.

Resultatene fra studiene til TØI viser også hvordan risikoen faller desto nyere bilen er. Sammenlignet med en 20 år gammel bil er risikoen for å dø eller bli hardt skadet 30 prosent lavere i en 10 år gammel bil, 42 prosent lavere i en fem år gammel bil og 50 prosent lavere i en ett år gammel bil.

Da er det kontrollert for alder og kjønn på føreren.

Grunnen til den store forskjellen i sikkerheten på biler er blant annet blokkeringsfrie bremser, stabilitetsprogrammer og generelt forbedrede kjøreegenskaper kombinert med blant annet kollisjonsputer og beltebremsere.

Les også: På vinterdekk om sommeren, utsetter seg for ekstrem fare

De sikreste bilene per klasse:

Toyota RAV4 (2013-2018-modellene) er vinneren av Folksams analyse «Hvor sikker er bilen 2019». Den er 52 prosent sikrere enn gjennomsnittet. 

Bortsett fra Toyota, er alle bilene i toppen tyske eller svenske. Volvo peker seg ut ved at alle de nyeste odellene som inngår i rapporten er over 40 prosent sikrere enn gjennomsnittet, uavhengig av størrelse på bilen.

Generelt sett er større biler tryggere enn små biler. Av småbilene er det bare Skoda Fabia og Ford Fiesta som fremstår med relativt høy sikkerhet. 

Totalt vurderes 160 bilmodeller som et godt valg. Ett av de viktigste kravene for å bli klassifisert som et godt valg er at bilen har autobrems som standard- eller tilleggsutstyrt.

I tillegg krevet det antiskrens, whiplashbeskyttelse eller at bilen har fått fem stjerner i Euro NCAPs kollisjonstester.

Farligere å være liten

I Folksams undersøkelse får 160 av bilene betegnelsen «godt valg». For å oppnå denne vurderingen må bilen ha vist seg å være sikker, beskytte føreren i en virkelig ulykke eller ha fått fem stjerner i Euro NCAPs test.

Bilen må i tillegg ha autobrems som standard- eller tilleggsutstyr, antiskrens og gi god beskyttelse mot whiplashskader.

– Etterhvert kommer vi til å stille enda tøffere krav til sikkerhet. Vi skulle dessuten ønske at bilprodusentene gjorde autobrems tilgjengelig på alle modeller – selv om det ikke nødvendigvis er standardutstyr, fordi vi vet at det er et system som fungerer og hindrer ulykker, påpeker Kullgren.

Sammenlignet med 1980-tallet viser tallene fra Folksam at risikoen for å omkomme i en bilulykke minsket med nesten 90 prosent, og faren for invaliditet er redusert med 75 prosent.

Samtidig er det sånn at dødsrisikoen er flere ganger høyere i en av de minst sikre bilene sammenlignet med de beste.

– Undersøkelsen viser at store biler i snitt er tryggere enn små biler, men skillet blir mindre med årene fordi mindre biler også blir sikrere, understreker Anders Kullgren.

– Det henger i stor grad sammen med at sikkerhetskravene for å oppnå fem stjerner i Euro NCAPs tester blir strengere, noe som gjør at mindre biler er nødt til å bli sikrere for å tilfredsstille disse kravene.

Derfor kan en ny, liten bil være like sikker eller sikrere enn en gammel, stor bil. Men flere store biler på veien gjør også at det blir farligere for de små.

På 90-tallet veide bilene i snitt 1200 kilo, nå veier de 1700 kilo. Grunnen er at bilene

blir større og at sikkerhetsutstyret veier, men den økte vekten gjør også at små biler som krasjer med en stor bil utsettes for en mye kraftigere kollisjon.

Les også:  Lite søvn firedobler ulykkesrisikoen

SIKKERHETEN SELV: Toyota RAV4, her i en 2017-utgave, kommer best i Folksam-testen.

Trygge elbiler, men flere skader

– Er en sikker bil trygg for alle som sitter i den?

– I denne studien har vi bare vurdert sikkerheten til den som sitter i førersetet, men andre studier tar også for seg beskyttelsen av passasjerene. På begynnelsen av 2000-tallet var det bedre å sitte bak, men i moderne biler er det litt tryggere å sitte foran. Kollisjonsputer og avanserte beltesystemer er ofte ikke montert i baksetet, men de siste fem årene er bilene blitt bedre utrustet også bak.

Når man snakker om moderne biler betyr det biler som er produsert de siste fem årene. I den perioden har også elbilene gjort sitt inntog på veiene.

Batteriet gjør bilene tyngre, og mange har vært opptatt av sikkerhetsrisikoen ved en bil som er produsert over en annen lest enn fossile biler.

– Vi mener at elbilene er like trygge som fossilbilene, og de kommer veldig godt ut av testene til Euro NCAP. Mange av elbilene kommer faktisk bedre ut i kollisjonstestene, og det er ingen elbiler som trekker snittet ned, sier Kullgren.

– Men fortsatt er det for få elbiler på veien til at vi kan få ut pålitelige tall over flere år. Vi trenger store antall for å kunne dokumentere resultatene.

I 2017 var tre elbiler involvert i dødsulykker i Norge, og i 2018 var det to, viser tall fra Statens vegvesen. Men ingen førere eller passasjerer i elbil er drept mellom 2014 og 2018.

Likevel er el- og hybridbiler involvert i 20 prosent flere ulykker med personskader enn det fossilbiler er, ifølge forsikringsselskapet Gjensidige.

– Forklaringen er sikkert sammensatt, men en viktig årsak er at elbiler har flere hestekrefter og at avgiftspolitikken gjør at flere enn tidligere har tilgang til en bil med mange hestekrefter. All erfaring tilsier at flere hestekrefter gir flere ulykker, alt fra småskader til ulykker med personskader og også dødsulykker over tid, sier Bjarne Aani Rysstad, kommunikasjonssjef for skadeforsikring i Gjensidige.

Les også: Frykter ulykker med elbiler

RISIKOEN SYNKER: Sammenlignet med 1980-tallet viser tallene fra Folksam at risikoen for å omkomme i en bilulykke minsket med nesten 90 prosent, og faren for invaliditet er redusert med 75 prosent. Illustrasjonsfoto: Geir Olsen

Svenske og tyske biler tryggest

Listen over de sikreste bilene viser at det er tyske og svensker biler som gjør det best på sikkerhet.

Hvis du for eksempel ser på forskjellen mellom produsenter som Volvo og Renault, så er alle Volvos modeller inne på listen blant de sikreste bilene, mens Renault ikke har noen. Volvo er generelt en trygg bil, men de produserer heller ikke små biler sånn som Renault gjør, sier Kullgren i Folksam.

Han peker samtidig på at Toyota er unntaket fra konklusjonen om at svenske og tyske biler gjør det best med tanke på sikkerhet.

Toyota vinner årets test, har to biler på listen over de sikreste bilene, og har også gjort det godt tidligere år.

Les også:  Er det tryggest MED eller UTEN lys langs veien? 

Farten tar liv

Mens bilene er blitt sikrere så er det fortsatt sånn at det er farten som dreper.

– Det er en av de viktigste parameterne, understreker forskningssjefen og viser til statistikken som dokumenterer at dødsulykkene i bil oftest skjer i møte med tunge trafikanter.

Ellers er det myke trafikanter og mopedister som dør i ulykker. Folk dør også i det som kalles singleulykker der bilen kjører av veien eller velter.

– Vi ser også at flere av dem som dør i ulykker kjører uten bilbelte. Hele 99 prosent bruker sikkerhetsbelte i bil. Men ser man på dødsulykkene har 40 prosent av de drepte kjørt uten belte. Hvis man blir kastet ut av bilen spiller det mindre rolle hvor god beskyttelse bilen gir.

Rolf Mellum er avdelingsdirektør i veiavdelingen i Statens havarikommisjon for transport. Han viser til flere rapporter som påviser at riktig bruk av sikkerhetsbelte, riktig sittestilling og sikring av bagasje i bilen kunne ha redusert skadeomfanget ved flere alvorlige ulykker på veien i Norge.

– Fra 2000 og utover har det vært en jevn og gradvis forbedring av sikkerheten i bilene. Euro NCAPs kollisjonstester har vært en viktig faktor som har motivert produsentene til å fokusere på sikkerhet, sier han.

Karosseriene er blitt veldig bra, kupeene tåler mye mer, og godt sikkerhetsutstyr som kollisjonsputer og belter, er en viktig del av forklaringen på at færre dør i trafikken.

Men det hjelper ikke at bilprodusentene lager sikrere biler hvis folk ikke bruker utstyret riktig, understreker han og får støtte av Morten Fransrud i NAF:

– Grensen mellom liv og død i en gjennomsnittsbil ligger på 70 km/t, men i en moderne bil vil du kunne overleve også i høyere fart. Utfallet avhenger av hvilken bil du sitter i, hvordan du sitter i bilen og om du bruker bilbeltet riktig. understreker Fransrud.

– Feilen mange gjør er at de ikke sitter rett nok i ryggen og med rumpa tett nok inntil seteryggen, og at bilbeltet ikke sitter stramt nok inntil kroppen og ikke langt nok nede på hofta.

Les også: Norge gir gass, Sverige senker farten for sikkerhetens skyld

FLERE FAKTORER SPILLER INN: Utfallet av en ulykke avhenger av hvilken bil du sitter i, hvordan du sitter i setet og om du bruker bilbeltet riktig, mener Morten Fransrud, fagsjef i NAF trafikktrening.

Endring i type skader

Trond Boye Hansen er tidligere ambulansesjåfør og jobber nå på oppdrag for Statens havarikommisjon. Han ser en viss endring i skadeomfanget og type skader på personer som utsettes for en trafikkulykke.

– Hvis du blir utsatt for en møteulykke i en 15-20 år gammel bil, knekker kupeen sammen og deler av dashbordet treffer dem som sitter i forsetet. Det gir alvorlige skader i hode, nakke, bryst og buk.

I dag er bilene konstruert sånn at fronten fungerer som en deformasjonssone som absorberer energien slik at kupeen ikke knekker sammen.

På de siste ti årene er også setebeltene utstyrt med en kraftbegrenser som gjør at beltet gir litt etter ved kraftig oppbremsing. Det gir bedre beskyttelse av kroppen.

Per Einar Uggen, kirurg på St. Olavs hospital i Trondheim og medlem i ulykkesanalysegruppen i Trøndelag ser at de som dør i trafikken ofte er påført flere skader som hver for seg er uforenlig med det å overleve.

– Bilene er blitt sikrere. Det store knekkpunktet så vi for rundt ti år siden da man fikk sidestøtter i bilen og bilene ble konstruert for å absorbere kollisjonsenergien. Men det er farten som dreper, og det går et skille ved 70-80 km i timen. Hvis du kjører i 100 og treffer et vogntog, så utsettes du for gravitasjonskrefter som er langt utenfor kroppens tåleevne.

Les også: Gjennomsnittsbilen i Norge er over 10 år gammel

SKADENE HAR ENDRET SEG: For 15-20 år siden var det flere alvorlige skader på hode, nakke, bryst og buk, erfarer Trond Boye Hansen, tidligere ambulansesjåfør. Foto: Lars H. Jacobsen, VG

Flere usynlige skader

Ingeborg Dahl-Hilstad er generalsekretær i Personskadeforbundet.

De mottar rundt 2500 henvendelser årlig og gir blant annet rådgivning i forbindelse med skader.

– De fleste skadene er såkalt usynlige skader som hodeskader, kognitive skader og skader på muskler og skjelett som gir store smerter. Bilene blir sikrere, men kroppen utsettes for en kraftig smell likevel. Det kan gi skader som gir seg utslag i alt fra nedsatte kognitive evner, dårlig hukommelse, lærevansker og tretthet eller fatigue.

Dette er skader vi har fått mer oppmerksomhet og kunnskap om de siste 20 årene heldigvis. I tillegg til å rådgi folk som er blitt utsatt for en skade, jobber også Personskadeforbundet politisk.

– En konsekvens av at bilene er blitt sikrere og vi er blitt flinkere til å redde liv, er at færre dør i trafikken. Men et reddet liv skal også være et verdig liv.

Dahl-Hilstad minner om at rehabilitering er god samfunnsøkonomi.

– En som rehabiliteres vil kunne bidra mer til samfunnet og koster mindre penger.

Les også: Fra 2020 kan du møte monstervogntog på 74 tonn på veien  

BILENE BLIR SIKRERE: Kroppen blir likevel utsatt for en kraftig smell hvis du kommer i en ulykke. Det gir ofte såkalt usynlige skader som hodeskader, kognitive skader og skader på muskler og skjelett som gir store smerter, sier Ingeborg Dahl-Hilstad, generalsekretær i Personskadeforbundet.

Gamle biler bør vrakes

Anders Kullgren i Folksam mener at bilene fortsatt kommer til å bli mye bedre i årene fremover, og at det er førerstøttesystemene som kommer til å utgjøre den største forskjellen i sikkerhet.

– Men fortsatt finnes det farlige biler på veien, hvilke er de farligste?

– Det er gamle småbiler fra 1980 og begynnelsen av 1990-tallet. De er heldigvis i fåtall og et forsvinnende problem. Når man ser på dødsulykker så utgjør de likevel et stort antall – hele 20 prosent i Sverige, selv om de bare står for seks prosent av bilparken.

I Norge utgjør over 20 år gamle biler 8,8 prosent av den totale bilparken, viser tall fra SSB.

Resultatene fra TØI sin analyse for Statens vegvesen viser samtidig at det ville ha vært 30 prosent færre drepte og hardt skadde i trafikken hvis alle i Norge kjørte biler produsert fra og med 2014 til i dag.

Den samme undersøkelsen viser at hvis alle kjørte en bil som var ett år nyere, ville de samme tallene falt med fire prosent.

– De som er opptatt av en nullvisjon når det kommer til alvorlige ulykker i trafikken burde også være opptatt av at vi kvitter oss med biler fra 80- og 90-tallet, noe tallene fra Folksam viser med all tydelighet, understreker Morten Fransrud.

Les også: Dødsfarlig med dårlige dekk 

Slik kommer Folksam fram til sine tall

Det svenske forsikringsselskapet Folksam har presentert sin rapport «Hvor sikker er bilen» annethvert år siden 1983.

Rapporten for 2019 bygger på analyser av virkelige trafikkulykker der risikoen

for å dø eller bli invalidisert sammenlignes mellom ulike bilmodeller.

Årets rapport er basert på informasjon om svenske trafikkulykker (STRADA) og analyse av 202.300 kollisjoner mellom to biler i Sverige mellom 1994 og 2018, i tillegg til data om 59.200 skadde bilister som ble innlagt på sykehusakutten mellom 2003 og 2018.

For å få med tilstrekkelig data om nyere bilmodeller, har man i tillegg vurdert resultatene fra kollisjonstester og informasjon om tilgjengelig sikkerhetsutstyr i bilene.

Les også:  Disse EU-landene har den farligste trafikken

Risiko i trafikken

Risikoen for invaliditet er redusert med cirka 75 prosent om man sammenligner bilmodeller som lansert tidlig på  på 80-tallet med modeller lansert i løpet av de siste fem årene. Risikoen for død er redusert med 80-90 prosent i den samme perioden.

De hvite strekene på tegningen under viser feilmarginene. Jo lengre strekene er, desto større er usikkerhetsmomentet. Det gjelder spesielt dødsfall i moderne biler. Folksam bruker en metode som gjør at de beregner en relativ risiko for å dø i en modell sammenlignet med den bilen den krasjer med. Ettersom det skjer så få dødsulykker i moderne biler  blir underlaget så lite at det er vanskelig å gi et helt riktig resultat. Kilde: Folksam

Tryggest i verden

  • 108 personer ble drept i trafikken i Norge i 2018. Tallet på hardt skadde var 602.
  • I 2017 (siste tilgjengelig tall) omkom 25.300 personer på veien i de 28 EU- landene. Det innebærer 500 trafikkdrepte hver uke.
  • Mens Norge og Sverige ligger helt i toppen som de tryggeste landene i Europa, dør det flest mennesker i trafikken i Romania.
  • Der omkommer 98 mennesker per million innbyggere. Det er fem ganger så mange som i Norge.
  • I 2017 mistet 106 mennesker livet i Norge, noe som gjorde at Norge var det første landet noensinne som var nede i 20 omkomne per millioner innbyggere.
  • På verdensbasis dør rundt 1,35 millioner mennesker i trafikken hvert år, viser tall fra WHO.

Kilde: SSB, Statens vegvesen