Bilkø på E18
TOMTEKJØP: Mange av tomtekjøpene er gjort i områdene nær denne veistrekningen, E18 gjennom Bærum i Akershus. Foto: Lise Åserud, NTB/scanpix
Veibygging får store konsekvenser:

Vegvesenet kjøper 3000 tomter hvert år

Hvert år kjøper vegvesenet 3000 tomter på grunn av veibygging. De siste fem årene er det inngått 15 000 kjøpekontrakter. Fem prosent av dem havner i retten.

Del denne artikkelen

Hver dag gjennom hele året inngås det åtte eiendomshandler mellom vegvesenet og tomteeiere.

De aller fleste avtalene inngås frivillig.

Bare fem prosent havner i retten, enten som skjønnssak i tingretten eller som overskjønnssak i lagmannsretten, ifølge en oversikt Motor har fått fra Statens vegvesen.

De siste fem årene har vegvesenet kjøpt 900 hele tomter, hvorav 300 boligeiendommer.

De fleste tomtekjøpene – over 12 000 – er kjøp av deler av ei tomt, enten en liten stripe – eller en større andel.

Noen tomtekjøp er også kun midlertidige, som vegvesenet har behov for under byggearbeidene.

Les også: «Bomringens far» angrer på bompenger

Tips fra NAF
Kjøpe eller selge bil?

Over 100 millioner årlig

I flere år nå har veibyggingen i Norge vært historisk høy. Erstatningsbeløpene for tomtekjøp ligger årlig på rundt én milliard kroner, med en topp i 2016 på 1,3 milliarder kroner.

Utgiftene til saksomkostninger og advokater har imidlertid skutt i været. I 2013 og 2014 brukte vegvesenet 60-80 millioner kroner til dette. De siste årene har beløpene passert 100 millioner kroner årlig.

Mye av utgiftene går til advokatbistand til grunneierne, som har rett på kostnadsfri bistand ved konflikt om grunnerverv.

Totalt har vegvesenet brukt 6,5 milliarder kroner på tomtekjøp de siste fem årene.

Les også: River vestkant-villaer for 2,5 milliarder

Fem prosent i retten

Ca. 100 av 3000 tomtekjøp årlig dem ender i tingrettene. En fjerdedel av disse igjen ankes videre til såkalt overskjønn i lagmannsretten.

Totalt er dermed ca. 130 tomtehandler årlig til veiformål gjenstand for rettslig behandling.

Ansvarlig for grunnerverv i Vegdirektoratet, Dagfinn Løyland, synes antallet rettssaker er lavt.

– Men den høye avtaleandelen må selvfølgelig leses i lys av at riset bak speilet for grunneierne er ekspropriasjon, sier Løyland til Motor.

Les også: Bompengene startet som en nødløsning

Minnelige forhandlinger

Advokat Endre Skjørestad i advokatfirmaet Haver i Stavanger er glad for at de fleste sakene løses ved minnelige forhandlinger.

– Det er ofte en fordel å løse sakene før domstolene. Da kan man gjerne også påvirke løsningene for gjerder, murer og lignende, sier Skjørestad.

Han har spesialisert seg på skjønns- og ekspropriasjonsrett, som han har arbeidet med i mange år.

Les også: Slik vil regjeringen at elbilene skal parkere

Tips fra NAF
Sulten bak rattet?

Kan tjene på skjønnssak

Men noen ganger kan det lønne seg å ta saken til retten, mener advokaten

– Boligeiere vil ofte bli ferdig. De vil ikke leve med usikkerheten, men heller få en avtale de kan forholde seg til. Jeg ser at løsningene da noen ganger blir dårligere enn det de kunne fått ved en skjønnssak. De kunne med andre ord tjent penger på å kreve rettslig skjønn, sier advokat Skjørestad i advokatfirmaet Haver.

Også det nye utbyggingsselskapet Nye Veier er i gang med tomtekjøp til sine utbyggingsprosjekter. Men de er bare så vidt i gang. På veiene som Nye Veier bygger på nå, er tomtekjøpene gjort av Statens vegvesen.

Les også: Tilfeldigheter avgjør bompengebelastning